Verden har forandret seg drastisk de siste årene, med teknologisk disrupsjon, økonomisk usikkerhet og plutselige kriser som setter bedrifters motstandskraft på prøve. AI-disrupsjon, stigende inflasjon, og behovet for en robust, fleksibel strategi er nå viktige aspekter å forholde seg til i næringslivet.
De som tidlig omfavner kunstig intelligens (AI), kan høste betydelige fordeler. En fersk studie fra Harvard Business School og Boston Consulting Group (BCG) viste at AI kan øke produktiviteten med opptil 12,2%, og gjøre at arbeidere fullfører oppgaver 25,1% raskere. I tillegg leverte deltakere i studien 40% høyere kvalitet på arbeidet når de brukte AI-verktøy som GPT-4. AI er ikke lenger bare fremtiden; den er allerede her og omformer arbeidsplasser over hele verden. Bedrifter som ikke tar i bruk AI risikerer å falle bak i konkurransen.
Men AI er bare én del av utfordringen. Inflasjonen har skutt i været, og mange bedrifter står overfor høyere kostnader og press på marginene. I slike situasjoner er det avgjørende å kunne tilpasse seg raskt og effektivt.
Hvordan navigerer man så i et marked med både teknologiske skift og økonomiske utfordringer? Resilience Growth Cycle (RGC) gir bedrifter en strukturert tilnærming til å identifisere risiko, tilpasse seg endringer, og sikre vekst selv i usikre tider. I stedet for å se på kriser som en trussel, gir RGC deg verktøyene til å bruke dem som vekstmotorer – akkurat som bedrifter som Zoom og Netflix gjorde under pandemien, da de raskt tilpasset seg et skiftende marked.
Denne artikkelen vil dykke dypere ned i hvordan AI, inflasjon, og Resilience Growth Cycle kan ruste bedriften din for fremtiden – og hvordan du kan dra nytte av disse utfordringene for å oppnå vekst i stedet for å bli stående fast.
1. AI-disrupsjon: Fremtiden er allerede her
Kunstig intelligens (AI) har allerede blitt en sentral driver for endring i flere bransjer. AI påvirker alt fra automatisering av arbeidsoppgaver til å styrke beslutningsprosesser, og bedrifter som omfavner teknologien tidlig oppnår betydelige konkurransefordeler.
En studie fra Harvard Business School og Boston Consulting Group (BCG) viste at AI kan øke produktiviteten med opptil 12.2%, og arbeidere fullførte oppgaver 25.1% raskere ved bruk av generativ AI, som GPT-4. Videre leverte 40% av deltakerne høyere kvalitet på arbeidet sammenlignet med de som ikke brukte AI-verktøy. Disse tallene illustrerer hvor stor innvirkning AI kan ha, spesielt på kunnskapsintensive oppgaver som dataanalyse og strategisk beslutningstaking (The Crimson).
Eksempelvis har Equinor brukt AI til å forbedre vedlikeholdsrutiner på oljeplattformer, noe som har ført til færre driftsavbrudd og betydelige kostnadsbesparelser. Selskaper som implementerer AI i dag, kan høste lignende fordeler ved å automatisere tidkrevende oppgaver og forbedre nøyaktigheten i sine prosesser.
Men, AI må brukes riktig for å oppnå de forventede resultatene. Forskningen understreker at når AI brukes utenfor sin "teknologiske grense", kan ytelsen faktisk svekkes. Dette betyr at bedrifter må forstå når og hvordan AI skal brukes for å få full effekt (BCG Global).
Hvordan begynne med AI?
- Start med enkle prosesser: Implementer AI i områder som kundeanalyse eller rapporteringsverktøy for å samle innsikt og automatisere arbeidsflyter.
- Utvid AI-integrasjonen: Etter hvert som du ser resultater, kan AI brukes i mer komplekse funksjoner som produktutvikling eller strategisk ledelse.
- Bygg opp AI-kompetanse: Sørg for at ansatte forstår hvordan AI kan brukes effektivt for å støtte bedriftens mål.
2. Inflasjon: Redusere risiko og sikre vekst
Inflasjon og stigende kostnader presser bedrifters marginer og truer lønnsomheten. I møte med økende priser på alt fra råvarer til arbeidskraft, må bedrifter finne smarte måter å kutte kostnader på og samtidig opprettholde eller forbedre effektiviteten. Dette krever en smidig forretningsmodell som lar deg tilpasse raskt til økonomiske skiftninger, samt optimalisere drift for å unngå tap av konkurransekraft.
Hvordan inflasjon rammer bedrifter:
Når kostnadene stiger, vil bedrifter med lange, komplekse forsyningskjeder eller manuelle arbeidsprosesser være de som opplever størst press. Uten tiltak for å redusere kostnader eller øke effektiviteten, kan dette føre til tapte markedsandeler, redusert inntjening, eller i verste fall konkurs. Vi så et tydelig eksempel på dette under pandemien, der flere bedrifter ble hardt rammet fordi de ikke klarte å justere raskt nok.
Hva kan bedrifter gjøre?
I møte med inflasjon må bedrifter raskt tilpasse sine forretningsmodeller for å sikre både kortsiktig og langsiktig bærekraft. Noen bedrifter finner løsninger gjennom automatisering og digitalisering. Dette bidrar til å kutte unødvendige kostnader og frigi ressurser til vekst og innovasjon.
Et kjent eksempel er at flere av dagligvareaktørene i Norge i de senere årene har investert i automatiserte lagerløsninger for å effektivisere sin logistikk. Ved å automatisere lagerstyring kan de redusere behovet for manuell arbeidskraft og samtidig øke nøyaktigheten og effektiviteten. Denne typen investeringer gir ikke bare umiddelbare kostnadsbesparelser, men også bedre tilpasningsevne på lengre sikt.
Hvordan sikre vekst til tross for økte kostnader:
- Automatisering og digitalisering: Reduser kostnader ved å automatisere repeterende oppgaver som tidligere krevde manuell arbeidskraft, som lagerstyring, fakturering, eller kundesupport.
- Effektivisering av forsyningskjeden: Optimaliser forsyningskjeder for å sikre raskere, billigere og mer pålitelige leveranser, som også reduserer risiko ved fremtidige prisøkninger eller flaskehalser.
- Kundeverdi: Fokuser på produkter og tjenester som gir høy kundeverdi, selv med stigende priser. Differensiering gjennom høy kvalitet eller unik service kan sikre lojalitet selv under inflasjon.
3. Resilience Growth Cycle (RGC): Hvordan sikre vekst i usikre tider
I møte med nye trusler som AI-disrupsjon og økonomisk ustabilitet, er det viktigere enn noensinne å bygge en forretningsmodell som er både robust og fleksibel. Mens mange bedrifter sliter med å tilpasse seg raskt nok, har noen klart å bruke utfordringene som muligheter for vekst. Resilience Growth Cycle (RGC) handler om mer enn bare å overleve – det er en strategi for å sikre vekst selv i usikre tider, ved å bygge opp en sterk organisasjon som er klar for både dagens og fremtidens utfordringer.
Hvordan RGC skiller seg ut:
Mitt blogginlegg om RGC har beskrevet modellen som en måte å håndtere kriser på. Men i dagens stadig mer komplekse marked er det ikke nok å bare være reaktiv – RGC handler om å være proaktiv og planlegge for vekst, uansett hvilke utfordringer som kommer. Dette betyr å bygge en bedrift som ikke bare tåler uforutsette hendelser, men som også er rigget for å utnytte dem til sin fordel.
1. Risikoidentifisering og tilpasningsevne
Risiko er ikke bare noe du forbereder deg på én gang – det er en kontinuerlig prosess. Mange bedrifter overvurderer sin motstandskraft fordi de ikke har en oppdatert risikoanalyse. I dag må bedrifter kontinuerlig overvåke både teknologiske skift, som AI, og økonomiske faktorer som inflasjon. Risk Assessment handler om å ikke bare forstå dagens trusler, men også å forutse fremtidige muligheter. Eksempelvis har selskaper som tidlig tok i bruk AI og automatisering, oppnådd økt fleksibilitet og tilpasningsevne.
2. Smidig planlegging som en vekstmotor
En av de største feilene mange bedrifter gjør er å planlegge kun for stabilitet, ikke vekst. Ved å bruke Resilience Planning, sørger bedrifter for å bygge fleksibilitet inn i selve forretningsmodellen, slik at de raskt kan endre kurs når markedsforholdene endrer seg. Dette skiller seg fra tradisjonell krisehåndtering, fordi målet ikke bare er å "komme seg gjennom" en krise, men å identifisere vekstmuligheter i nye markedsrealiteter. For eksempel, under pandemien så vi mange bedrifter ikke bare overleve, men vokse eksplosivt ved å skifte fokus til netthandel.
3. Innovasjon under kriser: Krise som vekstmotor
Den virkelige verdien av RGC kommer i evnen til å innovere i krisetider. Selskaper som Zoom og Netflix fant måter å skalere dramatisk under pandemien ved å raskt tilpasse sine tilbud til et marked i endring. Crisis Management handler om å reagere raskt, men også om å ha fleksible strukturer som lar bedrifter utforske nye forretningsmodeller når muligheter dukker opp. Ved å inkludere innovasjon i krisehåndtering, kan bedrifter sikre at de ikke bare kommer gjennom utfordringen, men også forbedrer sin markedsposisjon.
4. Læring for fremtiden: Kontinuerlig vekst og tilpasning
Når krisen er over, er det ikke tid for hvile. Post-Crisis Growth handler om å reflektere over hva som fungerte, hva som ikke fungerte, og hvordan du kan forberede deg bedre på neste utfordring. Fremtidsrettede bedrifter lærer av kriser, bygger inn denne lærdommen i sine prosesser og gjør forbedringer som gjør dem enda sterkere. Det er en grunn til at noen selskaper kommer ut av kriser sterkere – de har en strukturert tilnærming til å vokse og tilpasse seg kontinuerlig, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot fremtidige utfordringer.
Klar for fremtiden?
Teknologisk disrupsjon og økonomisk ustabilitet krever mer enn tradisjonelle strategier. Bedrifter som vil lykkes må ikke bare omfavne nye teknologier som AI for å øke produktiviteten, men også være proaktive når det gjelder å håndtere inflasjon og andre økonomiske utfordringer. Ved å implementere Resilience Growth Cycle (RGC) kan bedrifter ikke bare overleve, men vokse gjennom kriser og usikkerheter.
Spørsmålet er: Er din bedrift klar for fremtiden? Ved å forberede deg i dag, kan du sikre at din bedrift er sterk, fleksibel og i stand til å utnytte muligheter i morgen – uansett hva slags utfordringer som måtte dukke opp.